Ja dere, overskriften sier det hele. Jeg og Jonas har nå blitt forlovet, og jeg har ikke ord som kan beskrive hvor fantastisk det føles! Det hele startet for leenge siden, altså mange uker siden, hvor jeg merket etter en liten stund at Jonas skjulte noe for meg, men jeg ante ikke hva det var. Når man merker at noen skjuler noe for deg, så blir man jo nysgjerrig! Etter enda en liten periode begynte Jonas å komme med unnskyldninger om at han hadde noen ærender han måtte gjøre osv., og jeg begynte å lure litt, men det gikk fort over. Jeg som alle andre jenter elsker å bruke kjærestens klær, spesielt digge t-skjorter å sove i, så jeg pleier alltid å rote frem en digg t-skjorte når jeg er hos Jonas. Brått fikk jeg ikke lov til å verken se eller røre noen ting i klesskapet hans, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Jeg ble jo bare sur og gretten på stakkars Jonas som faktisk bare prøvde å gjemme den fantastisk fine forlovelsesringen min! Uff, har dårlig samvittighet for det nå, men hallo, jeg visste jo ikke det!

Etter å ha skjult en kjempestor og spesiell overraskelse for meg i flere uker, skulle jeg endelig få den denne helgen. Det er ganske vanskelig å skjule noe for noen over en lang periode, og spesielt noen som står deg nær, men Jonas fikk det virkelig til! Fredag 15. april ankom vi Oslo tidlig på dagen og sjekket inn på Comfort Hotel Xpress. Etter en lang tur i Oslos lange gater dro vi hjem og slappet av litt, før vi stelte oss og gikk ut for å spise på Egon. Under hele middagen merket jeg at Jonas oppførte seg litt merkelig, men på en positiv måte så klart. Han smilte og var kjempe fornøyd, og han hadde et lite ekstra glimt i øyet som jeg la skikkelig merke til. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men det skulle jeg skulle få forståelse for det når vi kom tilbake på hotellet.

Jeg gikk på badet for å ta meg en rask dusj og ordne meg til kvelds. Når jeg var ferdig ventet en stor overraskelse på meg – en overraskelse jeg aldri hadde forventet! Lysene var dempet på hotellrommet, og gulvet utenfor badet var dekket av levende lys formet som et hjerte. Hvor romantisk er ikke det? Videre i rommet sto det levende lys på alle benker og i vinduskarmen. “Så romantisk og vakkert!” tenkte jeg mens jeg ikke hadde en anelse om det var mer i vente. Jeg satte meg på sengekanten, og min kjære Jonas så så blid og fornøyd ut, men også litt nervøs og spent. Det samme ble jeg når jeg så hvordan han var. Jonas ba meg om å lukke øynene og ikke lukke dem opp før jeg fikk beskjed om det. Hjertet banket hardere enn noen gang, og så fikk jeg beskjed om å åpne øynene.
Foran meg sto Jonas på sine knær og fridde til meg med den nydeligste ringen jeg har sett! Å få en slik overraskelse er helt magisk og jeg ble så sjokkert at det første som kom ut munnen min var “tuller du med meg?!”. Haha. Men selvfølgelig sa jeg JA uten å nøle!

Jeg klarer bare ikke sette ord på hvor glad jeg er nå. Jeg føler meg så utrolig heldig som har en så fantastisk kjæreste som Jonas, som faktisk tok motet til seg og fridde til meg, akkurat i den helgen vi ville skulle være perfekt. Den ble mer enn perfekt for min del. Det er ikke hver dag man får en slik overraskelse, og jeg mener at man virkelig må ha mot for å kunne klare å utføre en så stor overraskelse på den måten som min overraskelse ble utført. Hele planleggingen har tatt lang tid, og det at Jonas har brukt så mye tid på dette uten at jeg har visst om det, synes jeg er nok bevis på at jeg har en utrolig god kjæreste som virkelig bryr seg om meg. Selv om jeg allerede har fortalt Jonas hvor mye jeg setter pris på han og det at han faktisk fridde til meg, vil jeg skrive noen ord til han her. Jeg skal ikke skrive en lang og klissete fjortisstekst, men bare skrive ned noen ord om hvordan jeg føler akkurat nå.

Jeg vil gjerne fortelle deg, Jonas, at jeg setter så utrolig stor pris på deg. Jeg vet at jeg har fortalt deg det mange ganger, men jeg sier det igjen. Jeg er så glad for at det er akkurat du som fridde til meg, for jeg kunne ikke tenke meg å ha noen andre ved min side enn deg. Vi har holdt sammen gjennom tykt og tynt, og hatt våre gode og vonde dager, men vi er så sterke sammen at det skal veldig mye til for at noen eller noe kan bryte det båndet vi har. Personlig synes jeg vi har vokst sammen til et veldig sterkt par, og det skal vi fortsette å være. Det jeg skriver til deg nå, handler ikke bare om at du fridde til meg, men om vårt forhold i sin helhet. Jeg kan være meg selv 100% foran deg, og det er et bevis på at du er den personen jeg føler meg trygg hos. Jeg er evig takknemlig for at jeg er jenta som fikk deg, for du er virkelig drømmegutten med alt det en jente ser etter.
Jeg kunne fortsatt å skrive ut i evigheten, men blogg.no har ikke kapasitet til et så langt innlegg, så jeg stopper her.
Tusen takk for en herlig overraskelse elskling! ♥ Jeg har ikke ord for hvor heldig jeg føler meg. Min kjærlighet til deg er endeløs, og mitt hjerte vil alltid tilhøre deg.

Jeg elsker deg ♥

For litt siden fikk jeg og Jonas noen spørsmål som gjelder oss to som kjærestepar. Spørsmålenelyder som følger:
Hvordan møttes dere? Hvordan ble dere sammen? Hvor lenge har dere vært sammen? Fortell mer om forholdet deres og hvordan det startet :)
Jeg tar meg gjerne litt tid til å skrive et ikke altfor langt innlegg om hvordan vi ble sammen. Forhåpentligvis er det kanskje flere som er interessert i å høre historien!

Det startet med at jeg begynte i 1. klasse på Glemmen videregående skole her i Fredrikstad sommeren 2009. Jonas gikk først på en annen skole som heter Frederik II, men etter kort tid byttet han over til Glemmen og havnet helt tifleldig i min klasse. Jeg var liksom den jenta som ikke ble så godt lagt merke til, så i førsten av skoleåret la ikke Jonas noe særlig merke til meg, haha. Etter hvert som vi startet opp med kunstfagene ble klassen delt i to grupper for at ikke hele klassen skulle være samlet i et klasserom. Da havnet tilfeldigvis jeg og en venninne i samme gruppe som Jonas. Vi begynte å prate litt, og fikk ganske god tone med hverandre. Etter hvert førte små samtaler i klasserommet til kafébesøk etter skolen sammen. Det var en periode vi dro på kafé hver eneste dag etter skolen, og der satt vi opp til 5-6 timer og bare snakket om alt og ingenting.

Etter å endelig ha blitt bedre kjent med hverandre ble vi veldig gode venner, og det førte til at vi festet en god del sammen og hadde det veldig hyggelig i hverandres selskap. Vi trivdes veldig godt som venner, og etter hvert tok vi vennskapet til et høyere nivå, som var at jeg begynte å overnatte hos han og omvendt etter fester og sånn. Når vi hadde vært venner en god stund, og foreldrene mine hadde hilst på min nye bestevenn, begynte min mor å snakke om at hun kunne se at jeg var forelsket i han og sånne ting. Da svarte jeg bare “er du dum? Selvfølgelig er ikke jeg forelsket i Jonas, vi er bare venner vi!” Og det mente jeg der og da. Men etter hvert utviklet vennskapet seg til mer enn bare vennskap. Brått kunne vi kose litt og holde rundt hverandre uten at det føltes kleint eller ubehagelig. Allikevel hadde det ikke gått opp for meg at jeg innerst inne egentlig var forelsket i Jonas.

Senere i skoleåret reiste jeg til Tyskland med tyskgruppa, og der skulle vi bli en skoleuke. Midt i skoleuka får jeg en melding av Jonas som så slik ut “Jeg er forelsket i deg jeg..” Da reagerte jeg med store øyne og et skikkelig hjertebank. Hvordan skal man reagere på det, når man har vært så gode venner lenge, og brått få den nyheten? Jeg ante ikke hva jeg skulle svare på det, og jeg husker ikke hva jeg svarte heller, haha. Jeg begynte jo å tenke litt på om det var verdt å “ødelegge” et så bra vennskap ved å bli kjæresten, for jeg fryktet veldig at jeg skulle bli fort lei iogmed at vi gikk i samme klasse. Derfor var jeg usikker på om jeg ville risikere det vennskapet.

Vi ble veldig glad for å se hverandre etter at jeg hadde vært i Tyskland, og vi var ofte sammen etter det. 9. januar 2010 var vi på en restaurant sammen. Da var Jonas helt ærlig med meg og spurte om hvorfor vi ikke like godt bare kunne være kjærester. Vi gjorde alt et kjærestepar gjør sammen, så hva var egentlig galt i det da? Jeg hadde jo skjønt at jeg også var forelsket, hvis ikke hadde alt det vi hadde gjort sammen føltes feil, og det gjorde det ikke. I førsten nølte jeg, for som sagt så var jeg redd for hvordan det ville bli dersom det ikke skulle funke, og at vi gikk i samme klasse. Allikevel tok jeg sjansen, for jeg hadde blitt veldig glad i Jonas som mer enn en venn. 9. januar 2010 ble vi da sammen, og vi står sterkt sammen enda.

Vi har nå vært sammen i snart 1 år 5 måneder, noe vi er veldig glad for. Vi kommer til å holde sammen i mange år fremover, og vi har det veldig bra sammen. Vi har lagt flere planer sammen fremover, som for eksempel å flytte til Oslo når vi er ferdig med videregående. Jeg gleder meg veldig til å starte et ordentlig liv med Jonas. Kunne ikke tenke meg å ha noen andre ved min side enn han. I tillegg er vi jo nå forlovet, og det er også veldig deilig!